Bilde av en stue på Vennesla Omsorgssenter med en mørk sofa i hjørnet

Forskning må legges til grunn for fremtidens omsorgsmiljøer

Hvordan vi utformer miljøer for pleie og omsorg, påvirker ikke bare trivsel – det er en del av selve omsorgen.

Det mener Helle Wijk, professor i sykepleie ved Göteborgs universitet og gjesteprofessor i helsearkitektur ved Chalmers. I et intervju med Gerflor, en ledende produsent av gulv- og veggbeskyttelse med kompetanse innen pleiesektoren, forklarer hun hvorfor vi trenger forskning til å forstå sammenhengen mellom fysisk utforming, helse og livskvalitet.

Inspirasjon

Et hjem – ikke et sykehus

En sentral del av Wijks forskning handler om bomiljøer for personer med demenssykdommer – en pasientgruppe som vokser i takt med at flere blir boende hjemme i lengre tid.

– For mange er sykehjemmet eller omsorgsboligen det siste stedet de flytter i livet. Da er det viktig at de som flytter inn, føler seg hjemme – ikke som innlagt på en institusjon, sier Wijk og fortsetter:

– Samtidig er det å føle seg hjemme et vanskelig begrep å omsette i praksis. Det som oppleves som hjemmekoselig, varierer fra person til person. Derfor må miljøene være fleksible og gi beboerne mulighet til å omgi seg med sine egne møbler og ting.

Wijk understreker også hvor viktig det er å kunne velge mellom sosiale og private områder, at miljøet er lett å forstå og orientere seg i, og at man har tilgang på både inne- og utearealer. Hager, balkonger og uteplasser bidrar til økt livskvalitet og fysisk aktivitet – noe forskningen viser henger tett sammen med både fysisk og psykisk helse.

sittegruppe med to stoler foran en hvit vegg i Carpe Diem Demenslandsby

Farger, lys og materialer som skaper trivsel

Hvordan vi oppfatter lys, kontraster, farger og materialer – særlig i tilfeller med nedsatt syn eller kognitiv funksjon – er også en viktig del av å skape fremtidens omsorgsmiljøer.

– Synet endres når vi blir eldre. Derfor må miljøet ha tydelige kontraster, god belysning uten å blende beboerne og overflater som er lette å tolke. Gulv med kraftige mønstre kan oppfattes som ujevne eller skitne, noe som kan skape uro eller øke fallrisikoen. Demenssykdommer kan også gjøre at fargeforskjeller oppleves som nivåforskjeller, sier Wijk.

Hun fremholder at valg av materialer og farger må vurderes ut fra hvordan rommene oppleves, ikke bare estetikk eller hygienekrav.

– Vi må finne balansen mellom funksjonalitet og hjemfølelse. For mye hvitt, grått og beige er ofte tegn på institusjon. Når gulvbelegget trekkes opp langs baderomsveggene for å skape en lettstelt overflate, er det hygienisk, men det kan gi et sanitært preg og signalisere til beboeren at de lever under visse hygienetiltak. Disse subtile detaljene påvirker hvordan miljøet oppleves og kan ha negativ innvirkning på trivsel og verdighet, sier Wijk og legger til:

– Det er altså ikke nok å levere tekniske løsninger. Man må også forstå menneskene som skal leve med dem. Dette krever dialog mellom arkitekter, designere, helsepersonell, forskere og leverandører allerede i de tidlige fasene av byggeprosessen.

Fra forskning til praksis

Sverige har vært flinke til å prioritere forskning på fysisk utforming av omsorgsmiljøer for personer med demens. Også i Norge er det stor interesse for slik kunnskap, noe som blant annet fremheves i regjeringens demensplan. Slike studier er viktige for at institusjonene skal kunne ta godt vare på en sårbar pasientgruppe.

Samtidig er det relevant å se på hvordan Wijks forskning kan informere norske omsorgsmiljøer. Her peker hun på en annen utfordring, som er å gjøre forskningen praktisk anvendelig.

– Det finnes mye kunnskap, men den er ikke alltid lett å omsette i praksis. Derfor bygger vi nå videre på Chalmers-rapporten Evidensbasert design fra 2020, som er en veiledning til fysisk utforming av omsorgsmiljøer. Tillegget handler om fysiske miljøer for eldre og har vært etterspurt lenge – blant annet av Gerflor. At aktører etterspør forskning, opplever jeg som positivt og viktig.

Fremtidens omsorgsmiljøer

I løpet av årene som forsker har Wijk sett en tydelig utvikling.

– Det har skjedd mye positivt. Eldre har fått større innflytelse og stiller høyere krav. Omstillingen mot en pasientnær helsetjeneste fokuserer på helse, forebygging og omsorg i hjemmet, noe som stiller nye krav til hvordan vi utformer miljøene, sier hun.

Wijk påpeker at Sverige ligger langt fremme når det gjelder å skape individuelle bomiljøer, med eget bad og mulighet for personlig innredning, noe som også er praksis i Norge. Samtidig er det fortsatt mye som gjenstår – ikke minst når det gjelder å legge forskning til grunn i byggeprosessen.

– Når forskningen, personalets erfaringer og beboernes behov møtes allerede i planleggingsfasen, kan vi skape miljøer som virkelig legger til rette for helse og livskvalitet, avslutter Wijk.